Bitcoin-utviklere har for første gang lagt et konkret teknisk forslag på bordet for hva som skjer med nettverket den dagen en kvantedatamaskin klarer å knekke ECDSA-signaturene bitcoin er bygget på. Forslaget heter BIP-361, ble sendt til Bitcoins utviklerliste av blant andre Jameson Lopp i februar 2026, og beskriver en plan som i verste fall kan fryse mellom 4 og 6,6 millioner bitcoin permanent hvis eierne ikke flytter dem i tide.
Forslaget bygger videre på BIP-360, som ble formelt tatt inn i Bitcoins offisielle BIP-register 11. februar 2026 og introduserer en ny, kvanteresistent adressetype. Sammen utgjør de to forslagene den mest konkrete responsen Bitcoin-miljøet noensinne har gitt på trusselen fra kvanteberegning, og de har utløst en åpen strid om hvor langt protokollen bør gå for å beskytte mynter folk ikke lenger har tilgang til.
Hva er BIP-360 og BIP-361?
BIP-360, med kallenavnet Pay-to-Merkle-Root (P2MR), legger til en ny utgave av Taproot-adressene som starter med bc1z i stedet for bc1p. Forskjellen ligger under panseret: en P2MR-adresse avslører aldri den offentlige nøkkelen før mynten faktisk brukes, og den kan bruke signaturalgoritmer som ikke er sårbare for Shors algoritme, den kvantealgoritmen som i teorien kan regne seg fra offentlig nøkkel til privat nøkkel. Forslaget er skrevet av Hunter Beast sammen med Ethan Heilman og Isabel Foxen Duke, og ble merget inn i Bitcoins offisielle BIP-repository på GitHub 11. februar 2026, ifølge CoinMarketCap Academy.
BIP-361 går et hakk lenger. Der BIP-360 bare gir folk et nytt, tryggere sted å oppbevare mynter, foreslår BIP-361 en tidsplan for å tvinge frem migrering, med tittelen «Post Quantum Migration and Legacy Signature Sunset». Forslaget er ført i pennen av Jameson Lopp sammen med fem medforfattere, deriblant Christian Papathanasiou og Pierre-Luc Dallaire-Demers, og ble formelt registrert samme dag som BIP-360. Kjernen i forslaget er enkel å forstå og hard å svelge: mynter som ikke flyttes til en kvantesikker adresse innen en gitt frist, mister etter hvert muligheten til å bli brukt i det hele tatt.
Ingen av forslagene er aktivert på Bitcoins hovednett. Begge er, i skrivende stund, forslag til diskusjon, ikke vedtatte regler. Det finnes allerede et testnett-bevis: selskapet BTQ Technologies aktiverte 20. mars 2026 en versjon av BIP-360 (v0.3.0) på et testnett, med alle fem Dilithium-baserte signaturopcoder aktive i P2MR-tapscript. Bitcoin Optech-nyhetsbrevet omtalte så sent som 3. juli 2026 en pågående diskusjon om personvern-detaljer i P2MR-designet hos bitcoinops.org, et tegn på at forslaget fortsatt er i aktiv teknisk finpussing snarere enn klart for aktivering.
Hvor sårbar er Bitcoin egentlig for kvantedatamaskiner?
Ikke alle bitcoin er like utsatt. En vanlig Bitcoin-adresse (P2PKH eller Taproot) viser bare en hash av den offentlige nøkkelen så lenge mynten ikke er brukt. Problemet oppstår i to tilfeller: gamle adresser av typen Pay-to-Public-Key (P2PK), der den offentlige nøkkelen ligger åpent på kjeden fra dag én, og adresser som er brukt på nytt etter at de først sendte ut mynter, noe som eksponerer nøkkelen for alltid.
Anslagene for hvor mange mynter dette gjelder spriker ganske mye, avhengig av hvor strengt man regner. Revisjonsselskapet Deloitte har i egen full-kjede-analyse funnet at rundt 4 millioner BTC, tilsvarende omtrent 25 prosent av tilbudet, sitter i P2PK-adresser eller gjenbrukte P2PKH-adresser. River Financial kom i en analyse fra januar 2025 til et høyere tall: rundt 1,72 millioner BTC i rene P2PK-adresser pluss ytterligere 4,9 millioner BTC i gjenbrukte adresser av andre typer, til sammen nær 6,8 millioner BTC som i prinsippet er sårbare for et langtrekkende kvanteangrep. Sikkerhetsselskapet Talos publiserte i mai 2026 en egen skanning av de første 500 000 blokkene og bekreftet minst 2,3 millioner BTC i sårbare adresser, hvorav 1,7 millioner BTC er eldre P2PK coinbase-utbetalinger fra Bitcoins tidligste år, trolig inkludert deler av Satoshi Nakamotos antatte formue på rundt 1 million BTC.
Poenget alle analysene er enige om, er at risikoen ikke er jevnt fordelt. Den rammer hardest de eldste myntene på nettverket, altså tidlig-minede blokker, tapte lommebøker og adresser der eieren har glemt eller ikke lenger har tilgang til nøklene sine. Det er nettopp disse myntene BIP-361 handler mest om.
Tre faser: slik vil BIP-361 fryse umigrerte bitcoin
BIP-361 er delt inn i tre faser som strekker seg over rundt fem år fra aktivering, hvis den noen gang blir vedtatt:
- Fase én, cirka tre år etter aktivering: Det blir umulig å sende nye midler til sårbare, gamle adressetyper som P2PK, P2PKH, P2WPKH og til og med vanlig Taproot (P2TR). Mynter som allerede ligger der kan fortsatt brukes, men ingen nye kommer inn.
- Fase to, cirka fem år etter aktivering: Alle gjenværende signaturer av klassisk type, altså ECDSA og Schnorr, blir ugyldige på konsensusnivå. Mynter som ikke er flyttet til en kvanteresistent P2MR-adresse blir i praksis fryst, og kan ikke lenger flyttes med den opprinnelige nøkkelen.
- Fase tre, en gjenopprettingsvei: Eiere som fortsatt har seed-frasen sin, men som ikke rakk å migrere, kan bevise eierskap gjennom et nullkunnskapsbevis (zero-knowledge proof) uten å avsløre den klassiske signaturen, og på den måten hente ut myntene sine igjen.
Regnestykket bak forslaget er brutalt konkret: rundt 5,6 millioner langtidsdvalende bitcoin pluss den anslåtte millionen BTC som trolig tilhører Satoshi Nakamoto, til sammen om lag 6,6 millioner BTC, ville stå i fare for å bli fryst dersom eierne ikke rører seg innen femårsvinduet.
Hvem står bak forslagene, og hvor uenige er de egentlig?
Det er verdt å presisere at BIP-360 og BIP-361 ikke kommer fra Bitcoin Core som organisasjon, men fra enkeltutviklere som følger den vanlige BIP-prosessen: forslag skrives, diskuteres på epostlisten bitcoin-dev, og godkjennes til slutt bare hvis et bredt lag av noder, gruvedrivere og brukere frivillig tar dem i bruk gjennom en myk fork. Hunter Beast har jobbet med kvanteresistent kryptografi for Bitcoin i flere år og står bak den tekniske kjernen i P2MR. Jameson Lopp, som er teknisk sjef i selvforvaringsselskapet Casa og en av Bitcoin-miljøets mest profilerte utviklere, har tatt på seg rollen som den som vil sette en klokke på migreringen.
Det er nettopp fristen som skaper mest debatt. En rekke bruker- og gruvedriftmiljøer mener en tvungen utløpsdato for gamle mynter bryter med et av Bitcoins mest grunnleggende løfter: at eierskap er evigvarende og ikke kan tas fra deg av protokollen selv. Andre, deriblant flere av utviklerne bak forslaget, mener alternativet, altså å la nettverket stå åpent for et fremtidig tyveri i milliardklassen, er langt verre.
Motstand og støtte i Bitcoin-miljøet
Jameson Lopp har vært uvanlig åpen om avveiningene i forslaget han selv har vært med å skrive. Om alternativet der stjålne mynter gjenopprettes til opprinnelig eier etter et kvanteangrep, sier han: «Quantum recovered coins only make everyone else’s coins worth less. Think of it as a theft from everyone», ifølge Lopps egen blogg. Med andre ord: å reversere et kvantetyveri i etterkant ville i praksis vanne ut verdien til alle andre bitcoin-eiere, ikke bare offeret.
Han er samtidig ærlig på at tidsvinduet er stramt. «I’d say a minimum of 1 year for software wallets to upgrade», sier Lopp i samme innlegg, og legger til at selve overføringen av midler også tar tid rent teknisk: «Beyond that, it will take at least 6 months worth of block space for all users to migrate their funds, even in a best case scenario», ifølge blog.lopp.net. Det betyr at selv et gunstig scenario krever at millioner av brukere oppgraderer lommeboken sin og flytter formuen sin innenfor et vindu på under to år, noe som historisk sett har vist seg vanskelig å få til i Bitcoin-miljøet.
I et intervju med Bitcoin Optech beskriver Lopp hvordan diskusjonen startet: «So Augustine Cruz posted to the Bitcoin dev mailing list, a draft BIP that describes potential processes that could happen if quantum computing comes and there’s a need to disable bitcoins that are vulnerable to quantum theft», ifølge transkripsjonen på lopp.net. I en podcast senere samme år oppsummerer han hvorfor debatten er så følelsesladd: «Assuming that a cryptographically relevant quantum computer is created, someone is going to be upset because some inviolable property of Bitcoin is going to be violated», ifølge The Bitcoin Podcast.
Motstanderne peker først og fremst på Satoshi Nakamotos antatte formue. Å fryse rundt en million BTC som trolig tilhører grunnleggeren, uten at noen kan bekrefte om personen er i live, har tapt nøklene, eller rett og slett aldri kommer til å røre seg, oppleves for mange som et brudd med selve ideen om at protokollen ikke skal ta stilling til hvem som «fortjener» å beholde myntene sine.
BIP-360 vs BIP-361: sammenligning
De to forslagene løser forskjellige problemer og bør ikke forveksles. Tabellen under viser hovedforskjellene:
| Egenskap | BIP-360 (P2MR) | BIP-361 (Sunset) |
|---|---|---|
| Hva det gjør | Legger til ny, kvanteresistent adressetype | Setter tidsfrist for å bruke gamle adressetyper |
| Adresseprefiks | bc1z (ny witness-versjon) | Gjelder eksisterende bc1q, 1, 3, bc1p |
| Forfattere | Hunter Beast, Ethan Heilman, Isabel Foxen Duke | Jameson Lopp m.fl. |
| Status per august 2026 | Merget i BIP-repository (11. februar 2026) | Registrert forslag (11. februar 2026) |
| Testnett-implementasjon | Ja, BTQ v0.3.0 fra 20. mars 2026 | Nei, kun konseptdiskusjon |
| Tvinger migrering | Nei, valgfri adressetype | Ja, i tre faser over cirka 5 år |
| Konsekvens ved å ikke reagere | Ingen, mynten forblir som i dag | Mynten kan bli ubrukelig uten ZK-bevis |
Hvor mange bitcoin står i fare? Ulike anslag
Fordi ingen sentral instans fører register over hvem som eier hvilke nøkler, må alle tall her regnes som anslag basert på offentlig kjede-analyse. Spriket mellom analysene forteller sitt eget, viktige poeng: selv de mest konservative anslagene innebærer en firedel av alle bitcoin i sirkulasjon.
| Kilde | Anslag (BTC) | Andel av tilbudet | Metode |
|---|---|---|---|
| Deloitte (2025-2026) | ~4,0 millioner | ~25 % | P2PK + gjenbrukte P2PKH |
| Talos (mai 2026) | 2,3 millioner (bekreftet i skann) | ~11,5 % | Skann av de 500 000 første blokkene |
| River Financial (jan. 2025) | ~6,8 millioner | ~34 % | P2PK + all adressegjenbruk |
| Project Eleven / Google-analyse | ~6,9 millioner | ~35 % | Alle adresser med eksponert offentlig nøkkel |
| BIP-361-forfatterne (grunnlag for forslaget) | ~6,6 millioner | ~33 % | Dvalende mynter + antatt Satoshi-beholdning |
Med en sirkulerende mengde på rundt 19,9 millioner BTC og en pris på 21. august 2026 på om lag 73 700 dollar per mynt, tilsvarer selv Deloittes mer konservative anslag på 4 millioner BTC en teoretisk eksponering på rundt 295 milliarder dollar i dagens markedsverdi. Bitcoins totale markedsverdi lå samme dag på om lag 1,48 billioner dollar.
Kvantedatamaskiner i 2026: hvor langt har IBM og Google kommet?
Selve premisset for BIP-360 og BIP-361 er at en «kryptografisk relevant» kvantedatamaskin, en maskin kraftig nok til å kjøre Shors algoritme mot en ekte Bitcoin-nøkkel, ligger et godt stykke frem i tid, men ikke lenger er ren science fiction. IBM annonserte 19. august 2026 at selskapet koblet sammen sine første modulære kryogene systemer, et skritt på veien mot feiltolerant kvanteberegning innenfor rammen av selskapets varslede investering på over 10 milliarder dollar i feltet. Elleve dager tidligere, 30. juli 2026, meldte IBM sammen med University of Chicago at de hadde demonstrert det de omtaler som kvantefortrinn på en nyttig arbeidsoppgave, altså en beregning som slår de beste klassiske simuleringene samtidig som resultatet lar seg verifisere.
Googles Willow-brikke er fortsatt referansepunktet for hvor langt unna trusselen faktisk er. Willow kjører 105 fysiske qubits og brukte i desember 2024 disse til å demonstrere én enkelt logisk qubit under feilkorrigeringsterskelen. Til sammenligning anslår et Google-notat fra 2026 at det trengs rundt 500 000 fysiske qubits for å knekke en blokkjede-signatur med Shors algoritme, altså nesten 5000 ganger flere qubits enn Willow har i dag. Forskningsgruppen QuEra publiserte i januar 2026 i tidsskriftet Nature en egen milepæl med 96 logiske qubits hentet fra 448 nøytrale atomer, foreløpig det høyeste bekreftede tallet i feltet, men fortsatt langt fra det som trengs for et reelt angrep på Bitcoin.
Konklusjonen fra 2026-forskningen er dermed ganske entydig: ingen eksisterende maskin er i nærheten av å true Bitcoin i dag. Poenget med BIP-360 og BIP-361 er ikke at faren er akutt, men at en myk fork som endrer hvordan hundretalls milliarder dollar i verdi lagres, tar årevis å planlegge, teste og rulle ut, og at det derfor er tryggere å begynne arbeidet lenge før «Q-dagen» faktisk inntreffer.
NISTs tidslinje for å fase ut RSA og ECDSA
Bitcoin er langt fra alene om å planlegge en kvante-overgang. Det amerikanske standardiseringsorganet NIST har i rapporten IR 8547 satt en konkret tidslinje for klassiske algoritmer som RSA-2048 og ECDSA: de blir avviklet for nye systemer etter 2030, og forbudt helt for amerikanske føderale systemer etter 2035. Dette gjelder generell offentlig-nøkkel-kryptografi i alt fra HTTPS-sertifikater til myndighets-ID, ikke bare Bitcoin.
Bitcoin-miljøet forholder seg altså til den samme kalenderen som resten av kryptografibransjen, bare med et ekstra lag av kompleksitet: en HTTPS-server kan bytte sertifikat over natten, mens en flytting av bitcoin krever at eieren selv aktivt signerer og sender en transaksjon. Det finnes ingen sentral administrator som kan oppgradere nøklene på vegne av brukerne.
Hva betyr dette for lommebok-utviklere og børser?
For selskaper som bygger lommebøker og for børser som forvalter kundemidler, er BIP-360 i praksis et forberedelsesprosjekt allerede nå, lenge før noen aktivering er vedtatt. Programvare må støtte den nye bc1z-adressetypen, brukergrensesnitt må forklare hvorfor en ny type adresse plutselig dukker opp, og kunder må varsles om at gamle, dvalende beholdninger på et tidspunkt bør flyttes.
Adressetype Prefiks Kvanteresistent
Legacy (P2PKH) 1... Nei
SegWit (P2WPKH) bc1q... Nei (etter bruk)
Taproot (P2TR) bc1p... Nei
Pay-to-Merkle-Root bc1z... Ja (foreslått, BIP-360)Selv om ingen frist er vedtatt ennå, anbefaler sikkerhetsmiljøet allerede nå at forvaltere av store beholdninger unngår adressegjenbruk og vurderer flerlags-signaturløsninger, samme prinsipp som beskrives i vår gjennomgang av air-gapped multisig kald lagring. Utviklere som vil lese mer om selve signaturteknologien BIP-360 bygger videre på, kan se nærmere på forskjellene mellom hash-baserte signaturalgoritmer i vår sammenligning av ML-DSA og SLH-DSA, to av kandidatene som diskuteres som mulige byggeklosser for kvanteresistente Bitcoin-adresser.
Markedsreaksjon: presser dette bitcoinprisen?
Så langt har nyheten om BIP-360 og BIP-361 ikke gitt noe synlig utslag i bitcoinprisen. Kursen lå 21. august 2026 på om lag 73 700 dollar, med en total markedsverdi på rundt 1,48 billioner dollar, i tråd med nivåene gjennom sommeren. Det er heller ikke overraskende: begge forslagene er tidlige, uaktiverte BIP-er uten fastsatt aktiveringsdato, og markedet har historisk sett priset inn Bitcoins tekniske endringer først når en aktivering nærmer seg, ikke når et forslag legges frem.
Der reaksjonen faktisk merkes, er i miljøet rundt post-kvante kryptografi generelt. Etterspørselen etter kvanteresistente signaturalgoritmer har økt på tvers av både børser og lommebokleverandører gjennom 2026, delvis drevet av samme regulatoriske press som ligger bak NISTs tidslinje, og delvis av at flere protokoller nå følger Bitcoins eksempel med egne forslag til overgangsplaner. Les mer om hvordan dette henger sammen med den bredere overgangen i kryptografibransjen i vår gjennomgang av ML-KEM vs RSA og andelen kvantesikker webtrafikk.
Historisk kontekst: fra hash-kollisjoner til Q-dagen
Bitcoin har vært gjennom kryptografiske skifter før, om enn i mindre skala. Da SHA-1 ble regnet som svekket etter kollisjonsangrepet forskere demonstrerte i 2017, hadde ikke Bitcoin noen direkte avhengighet av algoritmen for signaturer, men hendelsen skjerpet oppmerksomheten mot hvor skjørt kryptografisk sikkerhet faktisk er over tid. Segregated Witness i 2017 og Taproot-aktiveringen i november 2021 viser at Bitcoin-nettverket er i stand til å gjennomføre store, frivillige myke forker, men begge tok flere år fra forslag til aktivering, og ingen av dem krevde at eksisterende mynter måtte flyttes for ikke å bli ubrukelige.
Det er nettopp derfor BIP-361 skiller seg ut historisk. Aldri før har Bitcoin-miljøet diskutert et forslag som aktivt kan gjøre eksisterende, gyldige mynter ubrukelige uten eierens handling. Det er en påminnelse om at «kode er lov» i Bitcoin også betyr at koden, i ytterste konsekvens, kan bestemme at penger du glemte å flytte i tide, blir stående låst for alltid, med mindre du kan bevise eierskap gjennom en fremtidig gjenopprettingsmekanisme.
Andre kryptovalutaers kvante-beredskap
Bitcoin er ikke det eneste nettverket som må svare på kvantetrusselen, men det er blant de mest komplekse å endre nettopp fordi det ikke finnes noen sentral stiftelse som kan bestemme en oppgradering. Ethereum-utviklere har i flere år diskutert lignende overganger til hash-baserte eller gitterbaserte signaturer som en del av det langsiktige veikartet, men uten et forslag så konkret og fristbelagt som BIP-361. Nyere, mindre lag-1-nettverk har en fordel her: flere har bygget inn kvanteresistente signaturalternativer allerede fra lansering, nettopp fordi de slipper å migrere en eksisterende brukerbase på titalls millioner adresser.
Forskjellen illustrerer et generelt mønster i kryptobransjen: jo eldre og mer verdifullt et nettverk er, desto dyrere og mer politisk betent blir en kvante-migrering, fordi den uunngåelig berører beholdninger eiere ikke lenger har kontroll over. Bitcoins alder, med blokker som går tilbake til januar 2009, gjør at problemet er større i kroner og øre enn for noe annet nettverk, selv om den tekniske løsningen i prinsippet er lik på tvers av kjeder.
Hva skjer videre: fem prediksjoner
- BIP-360 blir tatt i bruk før BIP-361 blir vedtatt. Å legge til en ny, valgfri adressetype er en lav-risiko endring, mens den tvungne fristen i BIP-361 trolig krever flere år med diskusjon og en betydelig omskriving før nok av nettverket støtter den.
- Store lommebokleverandører og børser ruller ut støtte for bc1z-adresser i løpet av 2027. Selv uten en vedtatt tidsfrist er det billig forsikring for selskaper som forvalter store kundebeholdninger å støtte den nye adressetypen tidlig.
- Debatten om Satoshis antatte formue blir hovedhindringen for BIP-361. Et forslag som i praksis kan fryse rundt 1 million BTC tilhørende en ukjent, muligens avdød person, vil trolig utløse mer motstand enn den tekniske delen av forslaget i seg selv.
- Kvanteresistent kryptografi blir et fast tema på Bitcoin-konferanser fremover. Med IBMs og Googles fremgang gjennom 2026 vil presset for konkrete tidsplaner, ikke bare tekniske forslag, trolig øke år for år.
- Ingen aktivering skjer før 2028 tidligst. Gitt hvor lang tid Taproot tok fra forslag til aktivering, og hvor mye mer kontroversiell BIP-361 er, er det lite som tyder på at noen av forslagene blir aktivert på hovednettet med det første.
Ofte stilte spørsmål
Er bitcoinen min i fare akkurat nå?
Nei. Ingen eksisterende kvantedatamaskin er i nærheten av å knekke ECDSA-signaturene Bitcoin bruker. Google anslår at det trengs rundt 500 000 fysiske qubits for et reelt angrep, mens dagens mest avanserte maskiner ligger på under 200 qubits.
Er BIP-360 og BIP-361 vedtatt?
Nei, begge er forslag under diskusjon. BIP-360 er merget inn i BIP-repositoryet på GitHub, men det betyr bare at forslaget er formelt registrert, ikke at det er aktivert som en konsensusregel på Bitcoins hovednett.
Hva skjer med mynter i en P2PK-adresse hvis BIP-361 blir vedtatt?
Etter forslagets fase to, cirka fem år etter aktivering, vil de klassiske signaturene som beskytter disse adressene ikke lenger godkjennes av nettverket. Eieren kan i teorien fortsatt hente ut mynten gjennom et zero-knowledge-bevis i fase tre, forutsatt at seed-frasen fortsatt finnes.
Bør jeg flytte bitcoinen min nå?
Det er ingen umiddelbar teknisk grunn til det, siden ingen frist er vedtatt. Generelle sikkerhetsråd, som å unngå adressegjenbruk og bruke Taproot- eller multisig-adresser, reduserer uansett eksponeringen din uavhengig av kvanterisikoen.
Hvorfor kan man ikke bare gjenopprette stjålne mynter etter et kvanteangrep?
Jameson Lopp og andre utviklere argumenterer mot dette fordi det ville undergrave selve prinsippet om at eierskap i Bitcoin er absolutt. Å la protokollen tilbakeføre mynter til en «rettmessig» eier etter et angrep ville i praksis introdusere en sentral instans som avgjør hvem som eier hva.
Hvor mange bitcoin er faktisk sårbare?
Anslagene spriker fra rundt 2,3 millioner BTC (Talos, bekreftet skann) til nesten 6,9 millioner BTC (Project Eleven), avhengig av om man teller kun rene P2PK-adresser eller alle former for adressegjenbruk.
Gjelder dette bare Bitcoin?
Nei. NIST har satt en tidslinje for å avvikle RSA og ECDSA i alle sammenhenger innen 2035, og andre kryptovalutaer og protokoller står overfor den samme overgangen, selv om ingen har lagt frem et like konkret forslag som BIP-361.
Når kan BIP-361 tidligst aktiveres?
Ingen dato er satt. Gitt at forslaget fortsatt er under aktiv teknisk diskusjon sommeren 2026, og at tidligere myke forker som Taproot tok flere år fra forslag til aktivering, er en aktivering før 2028 lite sannsynlig.
