124,5 millioner HEMI-token forsvant fra en smart-kontrakt 7. september 2026, bare timer før den sørkoreanske børsen Upbit skulle liste tokenet. Angriperen brukte et 63 ganger gjentatt kall inn i den samme funksjonen, en klassisk reentrancy-svakhet som sikkerhetsbransjen har advart mot siden Ethereum-nettverket var nytt. Saken er et ferskt eksempel på at ti år gamle kodefeil fortsatt kan tømme en kontrakt på minutter, og den rammer et marked der DeFi-tapene i 2026 allerede har passert 1,1 milliarder dollar.
For norske og nordiske krypto-brukere er hendelsen mer enn en fjern historie fra Sør-Korea. Den viser hvor sårbare selv børsnoterte token-lanseringer er for feil i den underliggende koden, samtidig som Finanstilsynet og Norges Bank strammer inn kontrollen med kryptotjenester i Norge. Denne artikkelen går gjennom hva som skjedde, hvordan angrepet teknisk fungerte, hva det koster bransjen i 2026, og hva som trolig skjer videre.
Hva skjedde: HEMI-angrepet 7. september
Angrepet traff Hemi-nettverkets Genesis Drop, en ordning der brukere kunne kreve ut (claime) tildelte HEMI-token gjennom en tilpasset MerkleBox-kontrakt. En ukjent angriper fant en reentrancy-svakhet i denne claim-kontrakten og klarte å trekke ut rundt 124,5 millioner ikke-hentede HEMI-token. Det er en betydelig andel av den uinnløste beholdningen, men ikke av hele den sirkulerende forsyningen av tokenet.
Upbit oppdaget tyveriet og trakk HEMI-noteringen bare 18 minutter før planlagt handelsstart klokken 21.30 sørkoreansk tid, samme dag som angrepet fant sted. Ifølge dekningen fra Cryptonomist valgte børsen å kansellere støtten for handel med HEMI i stedet for å risikere at brukerne handlet et token der store mengder nettopp var stjålet fra distribusjonsmekanismen.
Hemi-teamet gikk raskt ut med en presisering: selve HEMI-tokenet, det låste veHEMI-tokenet, kjernenettverket Hemi Virtual Machine (HVM) og bro-systemene var upåvirket. Det var kun Genesis Drop-kontrakten for utdeling av token som ble utnyttet, ikke protokollens kjernefunksjoner. Det skillet er viktig teknisk, men gjorde lite for å dempe børsens reaksjon i de kritiske minuttene før lansering.
Slik fungerte reentrancy-hullet i MerkleBox-kontrakten
MerkleBox er en vanlig kontraktsmodell for token-distribusjon, der brukere krever ut tildelte beløp basert på et Merkle-bevis. Problemet i Hemis modifiserte versjon lå i rekkefølgen operasjonene skjedde i. Kontrakten låste token og skulle oppdatere gjenstående claimbart beløp, men den oppdaterte ikke saldoen før etter at midlene allerede var sendt ut. Det ga et tidsvindu der en ondsinnet kontrakt kunne kalle tilbake inn i claim-funksjonen før forrige uttak var registrert.
Organisasjonen OWASP beskriver akkurat dette mønsteret i sin dokumentasjon for smart-kontrakt-sikkerhet: “Reentrancy describes any situation where a smart contract performs an external call … and the callee can call back into the original contract before the first invocation has completed and state has been fully updated,” ifølge OWASP Smart Contract Top 10. Det er nøyaktig denne feilen HEMI-angriperen utnyttet: kontrakten trodde saldoen fortsatt var uendret, og lot samme krav gjennomføres om og om igjen.
Det som skiller HEMI-saken fra mange andre 2026-hack er at den ikke handlet om stjålne private nøkler eller kompromitterte lommebøker. Ifølge analysene som er gjengitt i saken, var dette en ren kodefeil i kontraktslogikken, ikke sosial manipulasjon eller phishing. Det plasserer angrepet i en annen kategori enn de fleste store hackene i 2026, der stjålne nøkler nå er den vanligste årsaken til tap.
63 rekursive kall: teknisk gjennomgang av angrepet
Selve angrepssekvensen var relativt enkel å konstruere for noen med kompetanse på smart kontrakter. Angriperen tok opp et flash-lån på 2 millioner HEMI-token, en lånemekanisme der du låner og betaler tilbake innenfor samme blokk uten sikkerhet. Lånet ble brukt som byggekloss for å trigge claim-funksjonen gjentatte ganger før kontrakten rakk å oppdatere sin interne tilstand.
Kontrakten ble kalt inn i 63 ganger i rask rekkefølge, hver gang før forrige kall var ferdig behandlet. Hvert rekursivt kall trakk ut mer token uten at systemet oppdaget at beløpet allerede var utbetalt. Dette mønsteret, mange gjentatte kall på svært kort tid, er nettopp det sikkerhetsrevisorer leter etter når de tester claim- og vesting-kontrakter, men det krever at testene faktisk simulerer et ondsinnet tilbakekall, noe som lett overses når fokus ligger på hovedfunksjonaliteten fremfor kantcaser.
Hastigheten i slike angrep er blitt et gjennomgangstema i 2026. I lignende hendelser, som angrepet mot Cozy Finance på Optimism, har angripere flyttet de stjålne midlene videre i løpet av rundt 13 minutter etter selve utnyttelsen. Det gir børser og protokollteam svært liten tid til å reagere før midlene er spredt over flere adresser og vanskelige å spore eller fryse.
Upbit stanset notering 18 minutter før lansering
Upbit er en av Sør-Koreas største kryptobørser og hadde planlagt å liste HEMI samme kveld som angrepet skjedde. I stedet for å gjennomføre lanseringen som planlagt, valgte børsen å stanse støtten for handel. Ifølge Coinness uttalte børsen at den “decided not to begin HEMI trading in order to protect users.” En lignende formulering går igjen hos Bloomingbit, som skriver at Upbit “has decided not to proceed with trading support for Hemi (HEMI).”
Beslutningen kom bare 18 minutter før planlagt handelsstart klokken 21.30 sørkoreansk tid. Det er en svært kort tidsmargin for en børs å reagere på, og det illustrerer hvor sent i prosessen slike svakheter ofte oppdages, som regel etter at angrepet allerede er gjennomført, ikke før. For brukere som hadde planlagt å handle HEMI ved lansering, betydde det en brå kansellering uten forvarsel.
Saken viser et mønster som er blitt tydeligere gjennom 2026: sentraliserte børser kan tvinges til å reagere på sekunder når en tilknyttet DeFi-kontrakt svikter, selv om selve børsens egen infrastruktur aldri var kompromittert. Notering av nye token henger dermed tett sammen med kvaliteten på kontraktene som styrer distribusjon og opptjening, noe som sjelden er like grundig gjennomgått som selve blokkjeden token lever på.
NEAR-bruddet samme uke viser et mønster
HEMI-hacket var ikke det eneste smart-kontrakt-bruddet den uken. Rundt 9. september 2026 ble en kontrakt på NEAR-nettverket brutt, og angriperen hentet ut rundt 24,7 ETH. Årsaken denne gangen var ikke reentrancy, men manglende tilgangskontroll (access control) i kontrakten, en annen klassisk feiltype der en funksjon som skulle vært begrenset til bestemte adresser, i praksis var åpen for hvem som helst.
De to hendelsene, HEMI og NEAR, illustrerer at 2026 fortsatt preges av grunnleggende kodefeil på tvers av økosystemer, ikke bare de mer sofistikerte oracle-manipulasjonene og styringsangrepene som har dominert overskriftene. Reentrancy og manglende tilgangskontroll er begge feil som var kjent og dokumentert lenge før 2020, men de dukker fortsatt opp i produksjonskode i 2026, i nye kontrakter bygget av team med ellers solid teknisk kompetanse.
DeFi-tap i 2026 sammenlignet med 2025
HEMI-saken kommer i et år der det totale bildet for krypto-sikkerhet er blandet. Tallene varierer noe mellom analysemiljøene, men retningen er tydelig: flere enkelthendelser, men lavere totalsum enn i 2025, som var det verste året noensinne målt i dollar, i stor grad på grunn av det ene enorme Bybit-bruddet på rundt 1,5 milliarder dollar i februar 2025.
| Periode | Antall hendelser | Tapt beløp (USD) | Kilde |
|---|---|---|---|
| H1 2025 | 83 | 2,3 mrd. | TRM Labs |
| H1 2026 | 207 | 972 mill. | TRM Labs |
| 2026 hittil (5. august) | 276 | 1,2+ mrd. | TRM Labs |
| 2025 helår | Ca. 97–150 | 2,55–2,87 mrd. | CoinGecko / TRM Labs |
| 2026 hittil (sept., DeFi alene) | – | 816,9 mill. | Bransjerapportering sept. 2026 |
| 2026 hittil (sept., alle kategorier) | – | Ca. 1,1 mrd. | Bransjerapportering sept. 2026 |
Legg merke til det doble mønsteret i tabellen: antall hendelser mer enn doblet seg fra H1 2025 til H1 2026, samtidig som det tapte beløpet falt til under halvparten. Det skyldes i stor grad at 2025 ble dratt opp av ett enkelt, ekstremt stort brudd, mens 2026 preges av flere mindre og mellomstore hendelser, som HEMI-saken, spredt over flere protokoller og kjeder. For en enkeltbruker betyr det ikke nødvendigvis lavere risiko, bare at risikoen er mer spredt.
Reentrancy har hjemsøkt Ethereum siden The DAO i 2016
Reentrancy er ikke en ny oppfinnelse i 2026. Det er den samme feiltypen som førte til et av de mest kjente bruddene i kryptohistorien: The DAO-hacket i juni 2016, der en angriper brukte akkurat samme grunnleggende svakhet til å trekke ut rundt 3,6 millioner ether, den gangen verdt rundt 60 millioner dollar. Den hendelsen var så alvorlig at den endte med en omstridt hard fork av Ethereum-nettverket, en beslutning som fortsatt splitter miljøet den dag i dag (Ethereum Classic er det opprinnelige, ikke-forkede nettverket).
| År | Angrep | Beløp | Feiltype |
|---|---|---|---|
| 2016 | The DAO | Ca. 60 mill. USD (3,6 mill. ETH) | Reentrancy |
| 2018 | SpankChain | Ca. 40.000 USD | Reentrancy i betalingskanal |
| 2020 | dForce / Lendf.me | Ca. 25 mill. USD | Reentrancy-lignende ERC-777-interaksjon |
| 2021 | Cream Finance | Titalls til hundretalls mill. USD (flere hendelser) | Reentrancy-lignende interaksjon |
| 2026 | HEMI Genesis Drop | 124,5 mill. token | Reentrancy i modifisert MerkleBox |
Ti år etter The DAO er reentrancy fortsatt på OWASPs liste over de vanligste sårbarhetene i smart kontrakter. Det sier noe om hvor vanskelig det er å bygge sikker distribusjonslogikk, selv når hele bransjen i teorien kjenner problemet. Mønsteret gjentar seg gjerne når team bygger egne, tilpassede versjoner av kjente kontraktsmaler, slik Hemi gjorde med sin modifiserte MerkleBox, i stedet for å bruke uendrede, godt reviderte standardbiblioteker.
Hvorfor et ti år gammelt sårbarhetsmønster fortsatt fungerer
Løsningen på reentrancy er godt dokumentert og har vært standard praksis i årevis: følg mønsteret “checks-effects-interactions”, altså oppdater kontraktens interne tilstand før du sender ut midler eller kaller eksterne kontrakter, og bruk gjerne en reentrancy-lås (mutex) som eksplisitt blokkerer gjentatte kall til samme funksjon mens den fortsatt kjører. Begge disse teknikkene er enkle å implementere og finnes ferdig i biblioteker som OpenZeppelins ReentrancyGuard.
Problemet oppstår når team modifiserer en ellers velprøvd kontraktsmal, slik som MerkleBox, for å tilpasse den til sin egen distribusjonsmodell. Endringene introduserer ofte akkurat den type rekkefølgefeil som HEMI-kontrakten led av: token ble låst og “brukt opp” konseptuelt, men den bokførte saldoen ble ikke oppdatert før etter at midlene allerede hadde forlatt kontrakten. Jo mer kompleks en Genesis Drop- eller vesting-mekanisme er, desto flere steder kan denne typen rekkefølgefeil snike seg inn, spesielt under tidspress før en børsnotering.
Her ligger også en nøkkelinnsikt fra HEMI-saken: revisjon av kjerneprotokollen (HVM, bro, veHEMI) betyr ikke automatisk at hver enkelt tilleggskontrakt, som en engangs claim-mekanisme for en tokenlansering, har fått samme grundighet i testingen. Distribusjons- og claim-kontrakter bygges ofte raskt, nær en lanseringsdato, med mindre tid til uavhengig revisjon enn kjerneprotokollen selv.
Markedseffekten: tillit, pris og noteringsrisiko
Den umiddelbare markedseffekten av HEMI-saken var at en planlagt notering på en av Asias største børser ble kansellert i siste liten. For et nytt token er en børsnotering ofte den viktigste likviditetshendelsen i hele lanseringen. Å miste den, selv midlertidig, skaper usikkerhet blant investorer som hadde posisjonert seg foran lanseringen, og det signaliserer til markedet at prosjektets tekniske grunnarbeid ikke holdt mål helt frem til mållinjen.
Effekten strekker seg lenger enn til HEMI selv. Andre prosjekter som planlegger lanseringer med lignende claim- eller Genesis Drop-mekanismer, kan nå forvente strengere due diligence fra børser før notering. Flere sentraliserte børser har allerede begynt å kreve uavhengig revisjon spesifikt av distribusjons- og vesting-kontrakter, ikke bare av hovedprotokollen, som en forutsetning for notering. Det øker kostnaden og tidsbruken for nye prosjekter, men reduserer sannsynligvis antallet lignende hendelser fremover.
For eksisterende token-innehavere er den viktigste lærdommen at en trygg børsnotering ikke er en garanti mot at oppstrøms kode svikter. Upbits håndtering, der børsen stanset handel før brukerne kunne bli eksponert for et token med kompromittert tilbud, regnes som en relativt ansvarlig respons sammenlignet med tilfeller der børser har fortsatt handel gjennom en pågående utnyttelse.
Revisjoner stopper ikke alle hackere
Et av de mer urovekkende tallene fra 2026 er hvor stor andel av de stjålne midlene som kom fra protokoller som faktisk var revidert på forhånd. Ifølge tall fra CoinGecko, gjengitt i bransjerapportering fra sikkerhetsselskaper, kom 88,44 prosent av alle stjålne midler mellom januar 2025 og juli 2026 fra 147 reviderte plattformer, ut av totalt 245 hendelser og 3,63 milliarder dollar i tap. Det betyr at en revisjonsrapport i praksis sier lite om hvor trygg en spesifikk, ofte nyere kontrakt, som en engangs claim-mekanisme, faktisk er.
De ti største enkeltangrepene i samme periode sto for over 72,5 prosent av det totale tapet, noe som viser at risikoen er svært konsentrert rundt et fåtall store hendelser, mens resten av bransjen opplever et jevnt drypp av mindre brudd som HEMI-saken. For utviklere betyr dette at en generell revisjon av hovedprotokollen ikke er nok. Hver enkelt kontrakt som håndterer verdioverføring, spesielt de som bygges raskt før en lansering, bør testes isolert mot rekursive kall og uventet tilstandshåndtering.
Betydning for Norge og Norden
HEMI og Upbit er begge asiatiske aktører, men konsekvensene av slike hendelser når også nordiske brukere. Ifølge Norges Banks egen kartlegging av kryptobruk i Norge for 2026 er 97 prosent av befolkningen over 16 år kjent med kryptovaluta, mens 12 prosent oppgir at de eier krypto, opp fra 11 prosent i 2024. Blant dem som kjenner til DeFi, svarer likevel 74 prosent at de aldri har brukt det, noe som tyder på at kunnskap om risikoen fortsatt henger etter den generelle bevisstheten om krypto.
Norske myndigheter har samtidig strammet grepet om kryptomarkedet gjennom 2026. Finanstilsynet har gitt de første tillatelsene som leverandør av kryptoaktivatjenester (CASP) under det nye MiCA-regelverket til blant andre AK Jensen Norway AS og Firi AS, mens NBX har fått egen MiCA-lisens som gjør at selskapet kan tilby regulerte kryptotjenester i hele EØS-området fra 1. juli 2026. Samtidig krever EUs forordning om digital operasjonell motstandsdyktighet (DORA) at utpekte finansforetak gjennomfører trusselbasert penetrasjonstesting, noe Finanstilsynet begynte å håndheve våren 2026.
Norge har også vist at nasjonale myndigheter kan spille en rolle i opprydningen etter denne typen hendelser. Tidligere i 2026 bidro norske myndigheter til å fryse og tilbakeføre 5,7 millioner dollar knyttet til det historiske Ronin-bro-angrepet fra 2022, som Lazarus-gruppen fra Nord-Korea sto bak. Midlene ble returnert til Sky Mavis, selskapet bak Ronin og Axie Infinity, og ytterligere rundt 40 millioner dollar i andre aktiva ble også fryst i samme sak. Det viser at internasjonalt politisamarbeid faktisk kan spore opp og delvis reversere tap fra denne typen angrep, selv år etter at de skjedde, men at prosessen tar lang tid.
Hva bransjen sier om HEMI-saken
Beskrivelsene fra både Hemi-teamet og Upbit har vært relativt tydelige på hva som gikk galt, og hva som ikke ble rammet. OWASP, som fører den anerkjente oversikten over sårbarheter i smart kontrakter, definerer selve svakhetstypen slik: “Reentrancy describes any situation where a smart contract performs an external call … and the callee can call back into the original contract before the first invocation has completed and state has been fully updated,” ifølge OWASP Smart Contract Top 10. Definisjonen passer nøyaktig med det som skjedde i MerkleBox-kontrakten.
Upbit selv har vært konsis i sin begrunnelse for å kansellere lanseringen. Ifølge Coinness uttalte børsen at den “decided not to begin HEMI trading in order to protect users.” I en annen sak fra Bloomingbit bekreftet børsen igjen at den “has decided not to proceed with trading support for Hemi (HEMI).” Begge uttalelsene peker i samme retning: børsen prioriterte å beskytte brukerne fremfor å holde seg til den opprinnelige lanseringsplanen, selv om det betydde en brå kansellering minutter før handelsstart.
Fem prediksjoner for resten av 2026
- Strengere pre-notering-krav fra børser. Flere store børser vil trolig innføre krav om separat revisjon av claim- og distribusjonskontrakter, ikke bare av hovedprotokollen, før de aksepterer en ny notering.
- Flere, men mindre, enkelthendelser. Basert på mønsteret fra H1 2026 (207 hendelser mot 83 i H1 2025, men lavere totalsum) vil trolig antallet hackforsøk fortsette å øke gjennom resten av året, mens gjennomsnittstapet per hendelse holder seg lavere enn i 2025.
- Automatiserte reentrancy-skannere blir standard. Verktøy som automatisk simulerer rekursive kall mot claim- og vesting-funksjoner vil trolig bli en fast del av revisjonsprosessen for nye token-lanseringer, ikke bare et tilvalg.
- Norske og nordiske tilsyn strammer ytterligere inn. Med DORA-testing og de første CASP-tillatelsene allerede på plass, er det sannsynlig at Finanstilsynet og Norges Bank vil kreve tydeligere dokumentasjon av smart-kontrakt-risiko fra aktører som tilbyr DeFi-relaterte tjenester til norske kunder.
- Flere sporings- og gjenopprettingssaker som Ronin. Gitt at norske myndigheter allerede har bidratt til å fryse midler fra et fire år gammelt bro-angrep, vil trolig flere internasjonale samarbeid om sporing og delvis tilbakeføring av stjålne midler dukke opp gjennom 2026 og inn i 2027.
Slik beskytter utviklere og investorer seg
For utviklere som bygger egne token-lanseringer er den viktigste lærdommen fra HEMI-saken å aldri stole blindt på en modifisert versjon av en kjent kontraktsmal uten at endringene testes spesifikt mot rekursive kall. Bruk et etablert bibliotek som OpenZeppelins ReentrancyGuard, følg checks-effects-interactions-mønsteret konsekvent, og få claim- og vesting-logikken revidert isolert, ikke bare som en del av en større, generell revisjon av hele protokollen.
// Enkelt eksempel: oppdater tilstand FØR ekstern overføring
function claim(uint256 amount) external nonReentrant {
require(claimable[msg.sender] >= amount, "Ikke nok tilgjengelig");
claimable[msg.sender] -= amount; // effekt FØR interaksjon
token.transfer(msg.sender, amount); // ekstern interaksjon sist
}For investorer og brukere er rådet enklere, men ikke mindre viktig: en børsnotering er ikke et sikkerhetsbevis. Sjekk om et prosjekts distribusjons- og claim-kontrakter er revidert separat, vær forsiktig med å delta i Genesis Drop- eller airdrop-mekanismer rett før lansering, og spre eksponeringen på tvers av protokoller og kjeder i stedet for å konsentrere store beløp i én enkelt, fersk kontrakt. Med 233 registrerte hendelser i 2026 alene er sannsynligheten for at akkurat ditt token blir rammet, ikke ubetydelig.
Ofte stilte spørsmål om HEMI-hacket
Hva er reentrancy i en smart kontrakt?
Reentrancy er en svakhet der en ekstern kontrakt kaller tilbake inn i den opprinnelige funksjonen før denne har rukket å oppdatere sin interne tilstand, slik at samme handling, som et uttak, kan gjennomføres flere ganger med samme underliggende saldo.
Hvor mye HEMI-token ble stjålet?
Rundt 124,5 millioner ikke-hentede HEMI-token ble drenert fra Genesis Drop-kontrakten 7. september 2026, ved hjelp av et flash-lån på 2 millioner HEMI og 63 rekursive kall mot claim-funksjonen.
Ble HEMI-tokenet eller hovedprotokollen påvirket?
Nei. Ifølge Hemi-teamets egen presisering var det kun Genesis Drop-claimkontrakten som ble rammet. HEMI-tokenet, veHEMI, Hemi Virtual Machine (HVM) og bro-systemene fortsatte å fungere som normalt.
Hvorfor kansellerte Upbit noteringen?
Upbit stanset handelsstøtten for HEMI 18 minutter før planlagt lansering fordi børsen identifiserte sikkerhetsproblemet og valgte å beskytte brukerne fremfor å gjennomføre noteringen som planlagt.
Er reentrancy-angrep vanlig i 2026?
Reentrancy og lignende feiltyper, som manglende tilgangskontroll (sett i det parallelle NEAR-bruddet samme uke), forekommer fortsatt regelmessig, selv om stjålne private nøkler nå er den vanligste enkeltårsaken til tap i DeFi gjennom 2026.
Hvor mye har DeFi tapt totalt i 2026?
Estimatene varierer mellom analysemiljøer, men ligger mellom 1,1 og 1,3 milliarder dollar for hele 2026 hittil, fordelt på over 230 registrerte hendelser, ifølge tall fra TRM Labs, DefiLlama og CoinGecko.
Hjelper det å bruke en revidert protokoll?
Revisjon reduserer risikoen, men er ikke en garanti. Tall fra CoinGecko viser at 88,44 prosent av alle stjålne midler mellom januar 2025 og juli 2026 kom fra protokoller som faktisk var revidert, ofte fordi tilleggskontrakter bygget senere ikke fikk samme grundige gjennomgang.
Hva betyr dette for norske kryptobrukere?
Selv om HEMI og Upbit opererer i Asia, illustrerer saken en risiko norske brukere også står overfor når de deltar i token-lanseringer og DeFi. Med Finanstilsynets nye CASP-tillatelser og Norges Banks skjerpede tilsyn gjennom 2026 kan norske brukere vente strengere krav til dokumentasjon av smart-kontrakt-risiko fra tjenester som opererer i det norske og europeiske markedet.
