Den amerikanske sentralbanken har lagt fram det mest detaljerte regelverket noensinne for dollar-baserte stablecoins. 24. september 2026 publiserte Federal Reserve to forslag som skal sette GENIUS Act ut i praksis for banker og utstedere under sentralbankens tilsyn. Reglene fastsetter nøyaktig hvilke aktiva som kan ligge i reserve, hvor mye kapital utstederne må sette til side, og hvordan en vanlig bank kan søke om å starte sin egen stablecoin. For lesere i Norge og Norden, hvor kryptomiljøet i stor grad handler i dollarbaserte tokens som USDC og USDT, er dette starten på en ny fase der amerikansk og europeisk regulering møtes.
Forslaget kommer drøyt ett år etter at GENIUS Act ble signert i lov i USA, og det er sentralbankens tur til å fylle ut detaljene loven bare skisserte. Mens Treasury og andre myndigheter allerede har publisert egne utkast tidligere i 2026, er Federal Reserve blant de siste store tilsynsorganene som legger fram sin del av regelverket. Det gjør reglene til en av de mest konkrete signalene så langt om hvordan amerikanske myndigheter faktisk vil håndheve reservekrav for stablecoins som USDC, USDT og PYUSD.
Hva sier de to nye forslagene fra Federal Reserve?
Federal Reserves styre publiserte to separate forslag samme dag. Det første forslaget retter seg mot utstedere av betalings-stablecoins som er under sentralbankens direkte tilsyn. Det andre etablerer en søknadsprosess for banker som ønsker å utstede stablecoins gjennom et datterselskap. Sammen dekker de reservekrav, kapitalkrav, risikostyring og en formell godkjenningsprosess, alt bygget på rammeverket Kongressen skisserte i GENIUS Act.
Det første forslaget krever at reservene til enhver tid har en samlet markedsverdi som minst svarer til antall utstedte stablecoins. Reservene skal holdes separat fra utstederens øvrige eiendeler, slik at kundemidler ikke blandes med driftskapital eller investeringer. Federal Reserve-styremedlem Michael S. Barr formulerte prinsippet direkte da forslaget ble lagt fram: “Stablecoins vil bare være stabile hvis de kan innløses raskt og til pari kurs under en rekke ulike forhold,” sa han i en uttalelse gjengitt av Banking Dive. Det er en enkel, men avgjørende presisering: en stablecoin er ikke stabil bare fordi kursen står i ro på en børs. Den er stabil fordi innløsning fungerer også når markedet er under stress.
Hvilke aktiva godkjennes som reserve?
Federal Reserve har ikke valgt en løs “høykvalitets likvide aktiva”-standard. I stedet lister forslaget opp en konkret meny av godkjente reserveaktiva: kontanter i dollar, saldo hos Federal Reserve Banks, innskudd eller forsikrede andeler i innskuddsinstitusjoner, amerikanske statsobligasjoner med maks 93 dagers gjenværende løpetid, gjenkjøpsavtaler over natten med statsobligasjoner som sikkerhet, andeler i kvalifiserte investeringsfond, og tokeniserte versjoner av de nevnte aktivaklassene. Federal Reserve selv understreker prinsippet slik: det første forslaget “ville kreve at Board-tilsynsbelagte utstedere av betalings-stablecoins fullt ut bakker sine stablecoins med visse tillatte reserveaktiva, som kortsiktige statskasseveksler og andre høykvalitets, likvide aktiva,” heter det i Federal Reserves offisielle pressemelding.
93-dagersgrensen på statsobligasjoner er interessant fordi den er strengere enn hva mange stablecoin-utstedere praktiserer i dag. Flere store utstedere holder i praksis en blanding av kortere og noe lengre statspapirer for å optimalisere avkastningen på reservene sine. En hard grense på 93 dager reduserer renterisikoen kraftig, men den legger også et tak på hvor mye avkastning en utsteder kan hente ut av reserveporteføljen før den må reinvestere. Det er nettopp dette punktet analytikere venter vil generere mest tilbakemelding i høringsrunden.
Kapitalkrav: 2 prosent, og en gradert modell for volum
Den mest konkrete nyheten i forslaget er tallene på kapitalsiden. Federal Reserve foreslår et kapitalkrav på 2 prosent for spesifikke reserveeksponeringer, inkludert uforsikrede innskuddskrav og gjenkjøpsavtaler som ikke er fullt sikret. For eksponeringer holdt gjennom kvalifiserte investeringsfond skal en “look-through”-tilnærming brukes, slik at kapitalkravet følger den underliggende eksponeringen og ikke bare fondsandelen.
I tillegg innføres et operasjonelt risikopåslag som er gradert etter hvor mange stablecoins utstederen har i sirkulasjon: 2,0 prosent av de første 20 milliarder dollar i utstedte stablecoins, 1,5 prosent av de neste 30 milliardene, og 1,0 prosent av alt over 50 milliarder dollar. Utstedere får også et tilleggskrav basert på 25 prosent av gjennomsnittlig ikke-reserve-inntekt over tre år, justert med en tapsskalar knyttet til realiserte operasjonelle tap. Modellen skiller altså mellom tap som stammer fra selve reserveporteføljen, og tap som kommer fra andre deler av virksomheten, som teknologisvikt, svindel eller compliance-brudd.
Den graderte modellen er ikke tilfeldig. Den treffer de største utstederne hardest på de første 20 milliardene, men avtar prosentvis etter hvert som volumet vokser forbi 50 milliarder dollar. Effekten er at mellomstore utstedere som nettopp har passert terskler får en brattere kapitalbelastning enn de aller største, som allerede har skalert opp drift og compliance-apparat rundt reservene sine.
| Krav | Terskel eller sats | Hva det dekker |
|---|---|---|
| Kapitalkrav på eksponeringer | 2,0 % | Uforsikrede innskudd og undersikrede gjenkjøpsavtaler |
| Operasjonelt risikopåslag, trinn 1 | 2,0 % av første 20 mrd. USD | Utstedt stablecoin-volum, laveste sjikt |
| Operasjonelt risikopåslag, trinn 2 | 1,5 % av neste 30 mrd. USD | Utstedt stablecoin-volum, mellomsjikt |
| Operasjonelt risikopåslag, trinn 3 | 1,0 % over 50 mrd. USD | Utstedt stablecoin-volum, øverste sjikt |
| Tilleggskrav for ikke-reserve-inntekt | 25 % av 3-års gjennomsnitt | Inntekt utenfor reserveforvaltningen, justert for tap |
| Maks løpetid på statsobligasjoner i reserve | 93 dager | Direkte eide statskasseveksler |
| Offentlig høringsperiode | 60 dager | Fra publisering i Federal Register |
Slik skal banker søke om å utstede egne stablecoins
Det andre forslaget handler ikke om reservekrav, men om markedsadgang. Det etablerer en skreddersydd søknadsprosess for forsikrede statsmedlemsbanker som ønsker å opprette et datterselskap for å utstede betalings-stablecoins. En bank kan altså ikke lenger bare starte en stablecoin som en ordinær tilknyttet aktivitet. Den må søke Federal Reserve om godkjenning gjennom en definert prosess.
Søkere må normalt levere en forretningsplan, finansiell informasjon, detaljer om den planlagte aktiviteten og eierstrukturen, samt relevante retningslinjer for risikostyring. Forslaget etablerer også prosedyrer for klager, høringer og endelige avgjørelser på søknader. I praksis betyr det at Federal Reserve får et strukturert verktøy for å styre hvilke banker som får lov til å konkurrere med etablerte kryptoaktører som Circle og Tether på selve utstedersiden, i stedet for bare som depotbank eller partner.
Barr pekte på nettopp denne balansen mellom innovasjon og forbrukervern da forslagene ble lagt fram: “Det regulatoriske rammeverket for stablecoins må gi sterke sikkerhetsmekanismer og forbrukervern, slik at nye instrumenter kan bidra til forbedringer i betalingssystemet som gagner husholdninger og bedrifter,” sa han, ifølge Banking Dive. Det er en formulering som fanger hele logikken bak GENIUS Act: stablecoins skal ikke forbys, men de skal heller ikke få vokse uten et sikkerhetsnett som holder dersom noe går galt.
60 dagers høring, men ingen fastsatt sluttdato ennå
Begge forslagene har en offentlig høringsperiode på 60 dager etter at de publiseres i Federal Register. Selve annonseringen kom 24. september 2026, men den formelle klokken starter først når forslagene faktisk trykkes i registeret, ikke fra annonseringsdatoen. Det betyr at den eksakte fristen for høringsinnspill ennå ikke er fastsatt offentlig, men markedet bør forvente en frist et sted i november eller desember 2026 dersom publiseringen skjer i løpet av kort tid etter annonseringen.
Etter at høringen stenger, vil Federal Reserve gå gjennom innspill fra bank-, forbruker-, teknologi- og tilsynshold. Styret kan da justere reservelisten, kapitalkalibreringen, depotreglene eller søknadskravene for banker før et endelig regelverk fastsettes, ofte med overgangsperioder og konkrete etterlevelsesdatoer. De punktene som mest sannsynlig får flest kommentarer er 93-dagersgrensen på statsobligasjoner, behandlingen av tokeniserte reserver, 2-prosentskravet på uforsikrede innskudd, den graderte 2,0/1,5/1,0-prosent-modellen, og det brede tilleggskravet knyttet til ikke-reserve-inntekt.
Hvem berøres: Circle, Tether og PayPal i ulik posisjon
Reglene gjelder ikke automatisk for hver stablecoin-utsteder i verden. De retter seg mot utstedere og bankaktiviteter som faller innenfor Federal Reserves tilsynsjurisdiksjon, mens andre deler av GENIUS Act-implementeringen håndteres av andre føderale og statlige tilsynsorganer. Det skaper et lagdelt bilde der de tre store dollarbaserte stablecoinsene i praksis står i tre forskjellige posisjoner.
Circles USDC er en av de stablecoinsene som mest sannsynlig blir direkte kommersielt påvirket av reserve-, innløsnings-, depot-, kapital- og risikorammeverket, gitt at Circle faller innenfor den relevante kategorien av tillatte utstedere. Tethers USDT er den største dollarstablecoinen i sirkulasjon, men hvorvidt den blir direkte underlagt Federal Reserves tilsyn under disse konkrete forslagene avhenger av selskapets lisensiering og endelige tilsynsstruktur. PayPals PYUSD kan på samme måte bli påvirket dersom utsteder- eller depotstrukturen faller innenfor det aktuelle føderale rammeverket. Kort sagt: regelverket favoriserer de aktørene som allerede har bygget en amerikansk banklisens eller et tett samarbeid med en regulert bank, mens aktører med mer uklar eller offshore-basert struktur får en tyngre vei til fullt amerikansk markedsadgang.
Hvordan skiller dette seg fra EUs MiCA-regime?
For nordiske lesere er sammenligningen med EUs Markets in Crypto-Assets-forordning, MiCA, det mest praktiske referansepunktet. Begge regimene bygger på samme grunnprinsipp: en betalings-stablecoin skal være bakket av høykvalitets, likvide aktiva og underlagt tilsyn, styring og innløsningsrett. Men de institusjonelle strukturene er ganske forskjellige.
Under MiCA klassifiseres en valutabundet stablecoin, som refererer til én offisiell valuta, som et e-pengetoken (EMT). En EMT-utsteder må normalt være autorisert som kredittinstitusjon eller e-pengeinstitusjon, publisere et whitepaper, holde reserver som svarer til tokens i sirkulasjon, gi innehavere innløsningsrett til pari kurs, og oppfylle styrings-, tilsyns- og sikringskrav. MiCA forbyr også at innehavere får renter eller andre fordeler basert på hvor lenge de har holdt et EMT.
For “betydelige” EMT-er ligger tilsynet på europeisk nivå hos European Banking Authority (EBA). For ordinære EMT-er er det den nasjonale tilsynsmyndigheten i utstederens hjemland som fører tilsyn, typisk landets bank- eller finanstilsyn. I Norden vil det si Finanstilsynet i Danmark og Norge, Finansinspektionen i Sverige, og Finanssivalvonta i Finland. Siden Norge ikke er EU-medlem, avhenger den konkrete anvendelsen av MiCA på norske forhold av hvordan regelverket tas inn gjennom EØS-avtalen og nasjonal implementering.
| Egenskap | Federal Reserve-forslaget (USA) | MiCA / EMT-regimet (EU) |
|---|---|---|
| Hovedtilsyn | Federal Reserve for tilsynsbelagte utstedere og bankaktivitet | Nasjonale tilsyn, EBA for betydelige tokens |
| Reservetilnærming | Konkret liste, inkl. statsobligasjoner med maks 93 dager | Sikre, lavrisiko aktiva under generelle MiCA-krav |
| Markedsadgang for banker | Egen søknadsprosess for datterselskap | Utsteder må være kredittinstitusjon eller e-pengeinstitusjon |
| Kapitalkrav | Konkrete satser: 2 % pluss gradert 2,0/1,5/1,0 % | Generelle tilsynsmessige og kapitalkrav under MiCA/banklovgivning |
| Depot for reserver | Egne regler for firmaer som sikrer reserveaktiva | Sikrings- og forvaltningsplikter under MiCA |
| Rente/avkastning til innehaver | Rapportert forbud mot rente kun for å holde token | Forbud mot rente basert på holdeperiode |
Ingen kursbevegelse, men store strukturelle konsekvenser
Fordi stablecoins per definisjon er designet for å holde seg nær én dollar, er det lite meningsfullt å lete etter en konvensjonell kursreaksjon på nyheten. Det er ingen rapporterte, betydelige bevegelser i dollarkursen på USDC, USDT eller PYUSD i dagene etter annonseringen. I stedet ligger de reelle konsekvensene i utstedelse, markedsandeler, likviditet og etterlevelseskostnader, ikke i selve tokenprisen.
Det gir noen ganske tydelige vinnere og tapere på strukturelt nivå. Store, allerede godt strukturerte utstedere med klare reserve- og depotordninger kan dra nytte av et tydeligere føderalt rammeverk, fordi det reduserer regulatorisk usikkerhet for institusjonelle kunder. Utstedere med mindre standardiserte reserve- eller depotstrukturer risikerer høyere etterlevelseskostnader. Det operasjonelle risikopåslaget kan bli mer merkbart for de store aktørene med betydelig inntekt utenfor selve reserveforvaltningen, for eksempel gebyrer, partnerskap eller andre produkter bygget rundt stablecoinen. Banker som ønsker å bli utstedere får en formell inngangsport, men også en tydelig godkjenningsprosess å forholde seg til. Og restriksjonene på reserveaktiva kan begrense hvilke instrumenter utstedere har til disposisjon for å styre likviditet og avkastning på reservene sine.
Historisk kontekst: fra lovforslag til konkret regelverk
GENIUS Act, som står for Guiding and Establishing National Innovation for U.S. Stablecoins Act, ble vedtatt før disse forslagene ble lagt fram i september 2026. Federal Reserves forslag er ment å implementere loven for de institusjonene som faller under sentralbankens jurisdiksjon. Treasury og andre myndigheter hadde allerede publisert egne utkast og bedt om innspill tidligere i 2026, og Federal Reserve er blant de sist store tilsynsorganene som har lagt fram sin del av rammeverket.
Den amerikanske debatten om stablecoin-regulering har pågått i flere år før GENIUS Act, med gjentatte lovforslag som forsøkte å kombinere krav om 1:1-reservedekning, statlig og føderal lisensiering av utstedere, valget mellom bank- og ikke-bankutstedelse, innløsningsrett, restriksjoner på reserveaktiva, og føderalt tilsyn med store eller systemviktige utstedere. September 2026-forslagene markerer et skifte fra lovgivningsdebatt til konkret gjennomføring på tilsynsnivå. En sentralbank-forskningsnotat fra Federal Reserve peker også på et prinsipielt punkt: under GENIUS Act kan sentralbankreserver lovlig brukes til å bakke betalings-stablecoins, ifølge et forskningsnotat fra Federal Reserve publisert i mars 2026. Det knytter stablecoin-reserver tettere til selve sentralbanksystemet enn tidligere regelverksforslag har gjort.
Konkurransebildet: hvem vinner markedsandeler under nytt regelverk?
Sett i sammenheng med det bredere stablecoin-markedet, endrer forslaget konkurransedynamikken på flere måter. Tether har historisk hatt en fordel gjennom rask utstedelse og bred distribusjon på børser utenfor amerikansk jurisdiksjon, men blir mer eksponert dersom selskapet ønsker fullt amerikansk markedsadgang under det nye rammeverket. Circle har lenge posisjonert USDC som den mer “compliance-first” stablecoinen, med regelmessige reserveattestasjoner, noe som kan gi selskapet et fortrinn når institusjonelle kunder skal velge hvilken stablecoin de bygger produkter rundt. PayPal, som allerede opererer under omfattende amerikansk finansregulering gjennom sin kjernevirksomhet, har i utgangspunktet en kortere vei til å tilpasse seg de nye kravene enn rene kryptonative utstedere.
For banker er bildet enda mer åpent. Søknadsprosessen for datterselskap gir tradisjonelle banker en formell vei inn i stablecoin-utstedelse, noe som kan bety at store amerikanske banker med etablert kapital- og risikostyringsapparat kan bli nye, tunge aktører i markedet innen 2027–2028, dersom de velger å søke. Det vil i så fall utfordre den nåværende situasjonen der stablecoin-markedet i stor grad domineres av rene kryptoselskaper, ikke banker.
Hva betyr dette for norske og nordiske kryptobrukere?
Norske og nordiske brukere av dollarbaserte stablecoins berøres ikke direkte av amerikansk banklovgivning, men de påvirkes indirekte gjennom hvilke tokens som blir mest robuste og mest likvide over tid. En stablecoin utstedt av en aktør som er godkjent under det nye føderale rammeverket vil sannsynligvis fremstå som tryggere for nordiske børser, forvaltere og institusjonelle aktører å liste og holde reserver i, sammenlignet med en utsteder som opererer i en gråzone mellom jurisdiksjoner.
Samtidig lever nordiske brukere allerede under MiCA-regimet for euro- og andre valutabundne tokens utstedt i EU/EØS-området. Det skaper et todelt bilde: dollarbaserte stablecoins som USDC og USDT vil i økende grad styres av amerikansk regelverk uansett hvor i verden de brukes, mens eurobaserte e-pengetoken styres av MiCA og det nasjonale tilsynet i utstederlandet. For en norsk bruker som handler krypto på en internasjonal børs, betyr det i praksis at “hvilken jurisdiksjon reservene ligger under” blir et mer relevant spørsmål å stille før man velger hvilken stablecoin man oppbevarer større beløp i.
Fem spådommer for de neste 12 månedene
- Høringsfristen lander i november eller desember 2026, avhengig av nøyaktig publiseringsdato i Federal Register, og bank- og kryptonæringen vil sende inn et betydelig antall detaljerte kommentarer om 93-dagersgrensen på statsobligasjoner.
- 93-dagersgrensen på statsobligasjoner blir justert noe i den endelige regelen, siden dette er punktet som treffer utstedernes avkastning på reservene hardest og mest sannsynlig utløser koordinert lobbyvirksomhet fra de største aktørene.
- Minst én stor amerikansk bank søker om å bli stablecoin-utsteder gjennom den nye datterselskapsprosessen innen utgangen av 2027, drevet av ønsket om å ikke tape betalingsmarginer til rene kryptoselskaper.
- Circle og andre “compliance-first”-utstedere fremhever tilpasningen sin aktivt som konkurransefortrinn overfor institusjonelle kunder, mens mindre transparente utstedere får en tyngre vei til amerikansk markedsadgang.
- MiCA og det amerikanske rammeverket beveger seg gradvis mot hverandre i praksis selv uten formell koordinering, fordi globale utstedere som ønsker adgang til begge markeder uansett må tilpasse seg det strengeste av de to regimene på reserveside.
Risikoen ved å ikke ha et rammeverk før nå
Det er verdt å huske hvorfor dette regelverket kommer nå og ikke tidligere. Stablecoin-markedet har vokst kraftig de siste årene uten et fullt utbygget føderalt reservetilsyn i USA, og det har skapt en situasjon der markedet i stor grad har måttet stole på frivillige attestasjoner og revisjoner fra utstederne selv, snarere enn et lovbestemt minimum. shattered.io har tidligere dekket hvordan Circle bekreftet en reservebuffer på 0,1 prosent utover de 73 milliardene i USDC-forpliktelser, og hvordan Tether fikk sine 180 milliarder dollar i reserver revidert av KPMG. Begge tilfellene viser en bransje som i stigende grad velger åpenhet frivillig, men et lovbestemt minimumskrav fra selve sentralbanken er et annet nivå av forpliktelse enn en frivillig attestasjon.
Det er også en direkte kobling til sikkerhetssiden av kryptomarkedet. Når børser hackes eller reserver settes under press, er det nettopp klarheten rundt reservestruktur og innløsningsrett som bestemmer om brukerne får pengene sine tilbake. Denne dynamikken har vært synlig i flere store hendelser i kryptomarkedet gjennom 2026, der spørsmålet om hvor og hvordan midler faktisk lå lagret, ble avgjørende for hvor raskt tap kunne dekkes eller reverseres.
Hva bransjen bør gjøre nå
For utviklere, børser og forvaltere som bygger produkter på dollarbaserte stablecoins, er den mest praktiske anbefalingen å begynne å kartlegge hvilken utsteder og reservestruktur som ligger bak hver eneste token man integrerer, i stedet for å behandle “stablecoin” som en enhetlig, ensartet aktivaklasse. Reglene som nå er under høring vil trolig skape et klart hierarki mellom utstedere som er fullt tilpasset det amerikanske rammeverket, og utstedere som fortsatt opererer i en mer uklar jurisdiksjon. Selskaper som allerede nå begynner å dokumentere reservestruktur, depotordninger og kapitaldekning på en måte som ligner det Federal Reserve krever, vil stå bedre rustet enn de som venter til den endelige regelen er fastsatt.
For nordiske aktører som tilbyr krypto- eller stablecoin-relaterte tjenester, er det verdt å følge både det amerikanske sporet og hvordan MiCA-tilsynet i eget land, enten det er Finanstilsynet i Norge og Danmark, Finansinspektionen i Sverige eller Finanssivalvonta i Finland, forholder seg til de amerikanske reglene i praksis. To regelverk som beveger seg i samme retning, men med ulike konkrete krav, betyr at “godkjent i USA” og “godkjent under MiCA” ikke automatisk er det samme, og det er et poeng risikoteam bør bygge inn i egne vurderinger av motpartsrisiko.
Ofte stilte spørsmål
Når trer de nye reglene fra Federal Reserve i kraft?
Reglene er fortsatt forslag under en offentlig høring på 60 dager etter publisering i Federal Register. Det er ikke fastsatt noen konkret ikrafttredelsesdato, og et endelig regelverk kommer først etter at høringssvarene er behandlet, sannsynligvis med overgangsperioder for utstedere og banker.
Gjelder disse reglene for Tether og USDT direkte?
Det er ikke entydig bekreftet. Reglene retter seg mot utstedere og bankaktiviteter innenfor Federal Reserves tilsynsjurisdiksjon. Hvorvidt Tether faller inn under denne kategorien avhenger av selskapets lisensiering og hvilken tilsynsstruktur som ender opp med å gjelde i den endelige implementeringen av GENIUS Act.
Hva er den viktigste forskjellen fra dagens praksis?
I dag baserer markedet seg i stor grad på frivillige attestasjoner fra utstederne selv. Det nye forslaget introduserer et lovbestemt minimum for reservesammensetning, kapitaldekning og risikostyring, med en konkret liste over godkjente reserveaktiva og faste kapitalprosenter, i stedet for at hver utsteder selv velger sin standard.
Kan en stablecoin-utsteder tjene renter på reservene sine?
Reservene kan plasseres i rentebærende instrumenter som statsobligasjoner med kort løpetid og gjenkjøpsavtaler, så utstederen kan fortsatt generere avkastning på reserveporteføljen. Men ifølge tilgjengelige kilder vil forslaget forby at innehavere av selve stablecoinen får renter bare for å holde tokenet, et prinsipp som ligner MiCAs forbud mot rente basert på holdeperiode.
Hvordan skiller dette seg fra MiCA-reglene i EU?
MiCA klassifiserer valutabundne stablecoins som e-pengetoken og krever at utstederen er en autorisert kredittinstitusjon eller e-pengeinstitusjon, med reservekrav og innløsningsrett til pari kurs. Det amerikanske forslaget er mer detaljert på selve reservelisten, med en konkret 93-dagers løpetidsgrense på statsobligasjoner og faste kapitalprosenter, mens MiCA opererer med mer generelle krav til sikre og lavrisiko aktiva.
Må banker søke om egen godkjenning for å utstede stablecoins?
Ja. Det andre forslaget fra Federal Reserve etablerer en egen søknadsprosess for forsikrede statsmedlemsbanker som ønsker å opprette et datterselskap for stablecoin-utstedelse. Søknaden må normalt inkludere forretningsplan, finansiell informasjon og retningslinjer for risikostyring, og prosessen inkluderer også regler for klager og høringer.
Påvirker dette hvordan norske brukere bør velge stablecoin?
Indirekte, ja. En stablecoin utstedt av en aktør som er godkjent under det ferdige amerikanske rammeverket vil sannsynligvis oppfattes som tryggere av børser og forvaltere globalt, inkludert i Norden. Det gir norske brukere et konkret nytt kriterium å vurdere ved siden av MiCA-status: hvilken jurisdiksjon reservene faktisk ligger under, og hvor godt utstederen er tilpasset det strengeste av de to regimene.