NEAR Intents, en av de mest brukte plattformene for kryptovaluta-swap mellom ulike blokkjeder, ble natt til torsdag 1. oktober 2026 utsatt for et sikkerhetsangrep som tømte rundt 3,8 millioner dollar fra systemet. Protokollen stanset alle tjenester, blokkerte uttak på elleve nettverk og varslet politiet. Under 48 timer senere var pengene tilbake. Saken er et av de mest konkrete eksemplene så langt på hvor sårbare de nye intensjonsbaserte cross-chain-systemene er, selv når de bygges for å unngå svakhetene i klassiske broer.
For norske og nordiske kryptobrukere, som i økende grad flytter verdier mellom Ethereum, Solana og Bitcoin via nettopp slike tjenester, er hendelsen en påminnelse om at enklere ikke alltid betyr tryggere. NEAR Intents hadde før angrepet prosessert over 30 milliarder dollar i volum på 35 blokkjeder, ifølge tall protokollen selv har publisert. Et hull verdt under fire millioner dollar holdt likevel på å utløse enda en runde i det som allerede er kryptoindustriens tyngste tapsår på flere år.
Hva skjedde: NEAR Intents mister 3,8 millioner dollar
Ifølge protokollens egen X-konto oppdaget sikkerhetssystemet SHIELD uvanlig aktivitet torsdag morgen. NEAR Intents stanset da tjenestene og la ned uttak og innskudd på flere nettverk samtidig. Selskapet beskrev årsaken som en feil i samspillet mellom Omnis innskudd- og uttaksinfrastruktur og selve smartkontrakten til NEAR Intents, ikke et brudd på brukernes private nøkler eller en kompromittert validator. Det gjorde hendelsen uvanlig: angriperen trengte ikke å stjele noen nøkkel for å få systemet til å godkjenne falske uttak.
Kontraktfeilen ble tettet samme dag, og kjernetjenestene kom tilbake i løpet av rundt en time. Uttak og innskudd forble likevel sperret på elleve nettverk i rundt tolv timer til mens teamet ryddet opp i Omni-infrastrukturen. De rammede nettverkene var BNB Smart Chain, Polygon, TON, Optimism, Avalanche, Stellar, Monad, X Layer, ADI, Scroll og Plasma. NEAR Intents lovet samtidig full kompensasjon til brukere som hadde tapt midler, og meldte hendelsen til politiet samt til eksterne analysefirmaer for blokkjedesporing.
Tidslinjen: fra alarm til full tilbakebetaling
Det som skiller denne saken fra de fleste andre kryptohack i 2026, er hvor raskt den ble løst. Under 48 timer skilte det første varselet fra at pengene var tilbake i protokollens kontroll. Tabellen under viser forløpet slik det er dokumentert av NEAR Intents selv og uavhengige nyhetskilder.
| Tidspunkt | Hendelse |
|---|---|
| 1. okt, morgen (UTC) | SHIELD-sikkerhetssystemet oppdager uregelmessige uttak, tjenesten stanses |
| 1. okt, formiddag | Offisiell bekreftelse: ca. 3,8 mill. dollar tapt, kontraktfeil identifisert og patchet |
| 1. okt, ettermiddag | Kjernetjenester gjenopptas, uttak/innskudd fortsatt sperret på 11 nettverk |
| 2. okt | Alex Shevchenko identifiserer angriperen offentlig og gir et 48-timers ultimatum |
| 2. okt, kveld | Illia Polosukhin bekrefter på X at angriperen har returnert alle stjålne midler |
| 3.–4. okt | Videre etterforskning fortsetter i samarbeid med politi og analysepartnere, full rapport ventes |
Tilbakebetalingen kom ikke fra et rettslig oppgjør eller en børs som fryste kontoer. Den kom etter at NEAR-teamet identifiserte og tok direkte kontakt med angriperen. Det sier noe om hvor synlig blokkjedetransaksjoner faktisk er når analytikere jobber målrettet med sporing i timene etter et angrep.
Hvordan NEAR Intents fungerer: intents og solvere forklart
NEAR Intents er ikke en bro i klassisk forstand. Der en tradisjonell bro låser et token på én kjede og mynter en representasjon på en annen, lar NEAR Intents brukeren bare uttrykke hva de vil ha, for eksempel at de vil bytte 1.000 USDT på BNB Chain mot ETH på Arbitrum. Uavhengige markedsaktører, kalt solvere, konkurrerer så om å utføre byttet raskest og billigst mulig i bakgrunnen. Brukeren trenger aldri å velge bro, børs eller rute selv.
Solverne konkurrerer bak kulissene
Modellen er populær fordi den skjuler kompleksiteten i cross-chain-handel for sluttbrukeren. I praksis flyttes risikoen i stedet til smartkontraktene som validerer intensjonen og oppgjøret, til solverne som skyter inn likviditet på forhånd, og til infrastrukturen som håndterer selve inn- og utbetalingene. Et konseptuelt eksempel på hvordan en slik intensjon kan se ut i kode, illustrerer hvor mange komponenter som faktisk må stemme for at systemet skal godkjenne et bytte:
{
"intent_id": "swap_0x9f3a",
"source_chain": "bsc",
"source_asset": "USDT",
"amount_in": "1000",
"destination_chain": "arbitrum",
"destination_asset": "ETH",
"min_amount_out": "0.284",
"deadline": 1759345200,
"solver_fee_bps": 12
}Hver av disse feltene må valideres riktig mot den faktiske tilstanden på begge kjeder. Hvis innskudd- og uttakslogikken (i NEAR Intents’ tilfelle driftet gjennom en komponent kalt Omni) ikke er perfekt synkronisert med smartkontrakten som godkjenner oppgjøret, kan et system i prinsippet godkjenne et uttak som aldri skulle vært autorisert. Det var nettopp dette som skjedde 1. oktober.
Den tekniske årsaken: svakheten i Omni-integrasjonen
NEAR Intents har selv beskrevet feilen som en interaksjonssvakhet mellom Omni-infrastrukturen og smartkontrakten, ikke et problem i kjernen av NEAR-blokkjeden. Det er en viktig distinksjon: den underliggende NEAR-protokollen var aldri kompromittert. Svakheten lå i grensesnittet der kryssjedetransaksjoner godkjennes og bokføres, altså nøyaktig det laget som intent-baserte systemer legger til for å gjøre brukeropplevelsen enklere.
Selskapet har ikke publisert en fullstendig teknisk obduksjonsrapport med kontraktadresser og eksakte transaksjons-ID-er. Det er fortsatt uklart om feilen skyldtes mangelfull inputvalidering, en regnskapsfeil i hvor mye som faktisk var tilgjengelig til uttak, eller en svakhet i hvordan uttak ble autorisert på tvers av de elleve rammede nettverkene. NEAR Intents har lovet en fyldigere rapport, og konteksten gjør at den rapporten vil bli lest nøye av resten av bransjen, siden flere konkurrerende protokoller bruker lignende arkitektur.
Pengene spores: fra BNB-lommebok til KuCoin og Bitcoin
Blokkjedeanalytiker ZachXBT, kjent for å ha spilt en rolle i flere store kryptosaker de siste årene, fulgte pengesporet i realtid. Ifølge hans analyse startet uttrekket med uregelmessige uttak fra en hot wallet knyttet til NEAR Intents på BNB Smart Chain. Midlene, hovedsakelig i USDT, ble deretter flyttet til kryptobørsen KuCoin og konvertert videre til Bitcoin via cross-chain-infrastruktur.
Mønsteret, stjel på én kjede, hvitvask via en sentralisert børs, konverter til Bitcoin for å gjøre sporing vanskeligere, er velkjent fra tidligere hack. Det samme mønsteret ble observert i forbindelse med flere av 2026s største angrep, deriblant det som rammet børsen Bitget bare uker tidligere. At teamet likevel klarte å identifisere og kontakte angriperen innen få timer, tyder på at overvåkingsverktøyene for denne typen pengeflyt har blitt betydelig bedre det siste året.
Shevchenko gir angriperen et 48-timers ultimatum
2. oktober gikk Alex Shevchenko, daglig leder for NEAR Intents og medgrunnlegger av Aurora, offentlig ut og hevdet at teamet hadde identifisert personen bak angrepet. Han ga angriperen 48 timer til å returnere pengene.
“We have identified you, sir.”
Alex Shevchenko, daglig leder for NEAR Intents, i en uttalelse omtalt av Cryptonews
Uttalelsen fikk stor oppmerksomhet i kryptomiljøet, delvis fordi den er uvanlig direkte for en protokoll som normalt kommuniserer gjennom nøytrale pressemeldinger, og delvis fordi den fungerte. Ifølge NEAR Protocol-medgrunnlegger Illia Polosukhin, som omtalte saken på X samme kveld, returnerte angriperen alle de stjålne midlene etter at kontakt var etablert. Det betyr at det endelige, realiserte tapet for brukerne av NEAR Intents endte på praktisk talt null, selv om protokollen i utgangspunktet hadde lovet full kompensasjon uavhengig av utfallet.
Koblingen til Bitget-hacket uken før
NEAR Intents-saken kommer ikke i et vakuum. Bare dager før angrepet på egen plattform hadde protokollen bistått i etterforskningen av det langt større hacket mot børsen Bitget, der angripere stjal rundt 387,5–388 millioner dollar fra varme og lune lommebøker 24. september. NEAR Intents hjalp til med å blokkere rundt 50 millioner dollar og fryse over 500.000 dollar i midler knyttet til det angrepet, ifølge Cointelegraphs gjennomgang av saken.
Bitgets toppsjef Gracy Chen har antydet at nordkoreanske hackere kan stå bak, basert på IP-mønstre og analyse av transaksjonskjeder, men dette er foreløpig selskapets egen vurdering og ikke en uavhengig bekreftet konklusjon. At samme infrastruktur som nettopp hadde vært med på å spore midler fra Bitget-hacket, selv ble angrepet få dager senere, har fått flere i bransjen til å spørre om protokoller som jobber tett med sporing og gjenoppretting dermed også blir mer synlige mål.
2026: det verste året for kryptosikkerhet så langt
NEAR Intents-hacket er lite i kroner og øre sammenlignet med de virkelig store sakene i 2026, men det illustrerer et mønster: cross-chain-infrastruktur er den klart mest utsatte angrepsflaten i kryptoindustrien akkurat nå. Ifølge sikkerhetsfirmaet CertiK kostet kryptosikkerhetshendelser samlet rundt 1,26 milliarder dollar i tredje kvartal 2026, fordelt på 247 registrerte hendelser. September alene stod for rundt 99 av disse hendelsene og ble dermed den tyngste måneden i år målt i antall saker, med tap CertiK anslår til rundt 768,5 millioner dollar. Analysefirmaet PeckShield, som bruker en litt annen metodikk, kom til et noe lavere septembertall på rundt 766,5 millioner dollar fordelt på 55 større hendelser.
Tabellen under setter NEAR Intents-saken i sammenheng med årets andre store tap, basert på tall fra DefiLlama og nyhetsdekningen av hver enkelt sak.
| Hendelse | Tidspunkt | Anslått tap | Type angrep |
|---|---|---|---|
| Bitget | 24. sep 2026 | ~387,5–388 mill. dollar | Zero-day i tredjepartsverktøy, varm/lun lommebok |
| Liquid Network | sep 2026 | ~320 mill. dollar | Sidechain-utnyttelse (urettmessig mynting) |
| Drift | 2026 | ~295 mill. dollar | DeFi-protokollutnyttelse |
| KelpDAO / LayerZero | 2026 | ~292–293 mill. dollar | Bro-hack |
| NEAR Intents | 1. okt 2026 | 3,8 mill. dollar (returnert) | Feil i innskudd/uttak-integrasjon |
Shattered.io har tidligere dekket flere av disse sakene i detalj, blant annet hvordan bro-overvåking kan stoppe lignende angrep og hvordan LayerZero jobber med å stanse falske bro-meldinger etter KelpDAO-saken. Fellesnevneren er nesten alltid den samme: infrastrukturen som kobler ulike blokkjeder sammen er vanskeligere å sikre enn kjedene selv.
NEAR-token reagerer på markedene
NEAR-tokenet, som er tett knyttet til NEAR Protocol-økosystemet selv om selve bruddet gjaldt cross-chain-infrastruktur og ikke blokkjeden, falt rundt 6 prosent i løpet av de første 24 timene etter at saken ble kjent, ifølge CoinDesks prisdata. Andre kilder, deriblant TradingView, har omtalt et fall på opp mot 7,5 prosent i samme periode. Uansett hvilket tall man legger til grunn, var reaksjonen betydelig mindre enn man typisk ser etter hack i den størrelsesordenen Bitget opplevde uken før, der det underliggende tapet var over hundre ganger større.
En viktig årsak til den relativt milde markedsreaksjonen er sannsynligvis at pengene kom tilbake så raskt. Investorer fikk aldri tid til å prise inn et permanent tap før nyheten om tilbakebetalingen kom. Til sammenligning falt flere tokens knyttet til protokoller som ble rammet av hack uten rask gjenoppretting, langt mer og over lengre tid i løpet av 2026.
Intent-baserte systemer mot tradisjonelle broer: en sikkerhetsanalyse
NEAR Intents er bare ett av flere intensjonsbaserte systemer som har vokst raskt i 2025 og 2026. Konkurrentene Across Protocol, Uniswap X og deBridge løser lignende problemer på litt forskjellige måter, og hver arkitektur har sin egen svakhet.
Across, Uniswap X og deBridge sammenlignet
Across Protocol bruker relayere som forskutterer midler på mottakerkjeden og får dem tilbake gjennom en optimistisk verifiseringsmodell. Svakheten der ligger i relayer-likviditeten og i oppgjørsverifiseringen. Uniswap X lar brukere signere ordre som uavhengige fillere konkurrerer om å utføre, noe som flytter risikoen til ordrevalidering og beskyttelse mot signaturgjenbruk. deBridge bruker i stedet validatorer og signerte meldinger for å bevege verdier mellom kjeder, og her er validatornøkler og meldingsautentisering de mest sårbare punktene.
| System | Arkitektur | Hovedrisiko |
|---|---|---|
| NEAR Intents | Brukerintensjon + konkurrerende solvere + Omni-infrastruktur | Autorisasjon/regnskap i innskudd- og uttakslaget |
| Across Protocol | Intents + relayere, optimistisk oppgjør | Relayer-likviditet og oppgjørsverifisering |
| Uniswap X | Signerte ordre, konkurrerende fillere | Ordrevalidering og signaturgjenbruk |
| deBridge | Validatorbasert melding og aktivaoverføring | Validatornøkler og meldingsautentisering |
Det NEAR Intents-saken viser tydelig, er at intent-baserte systemer ikke fjerner tillitsrisikoen man kjenner fra klassiske broer. De flytter den bare til nye komponenter: solvere, oppgjørslogikk og, som i dette tilfellet, integrasjonen mellom et innskudd/uttak-lag og selve smartkontrakten. For brukeren er forskjellen i praksis liten. Pengene kan likevel forsvinne dersom ett av de mange leddene i kjeden svikter.
Historisk kontekst: fra Ronin til Liquid Network
Cross-chain-infrastruktur har vært det foretrukne målet for angripere i flere år. Ronin-broen, som ble tømt for over 600 millioner dollar i 2022, satte standarden for hvor ille et bro-hack kan bli. Siden den gang har mønsteret gjentatt seg gang på gang: Wormhole, Nomad, Multichain, og i 2026 altså Liquid Network, KelpDAO/LayerZero og nå NEAR Intents. Det som skiller NEAR Intents-saken fra de fleste av disse, er både den lave beløpsstørrelsen og at pengene faktisk kom tilbake.
Shattered.io har tidligere gått gjennom hvordan kryptoindustrien samlet tapte 3,63 milliarder dollar til cyberangrep i 2026, til tross for at langt flere protokoller nå gjennomgår sikkerhetsrevisjon enn tidligere. NEAR Intents-saken legger seg inn i det samme bildet: revisjon og overvåking reduserer ikke antallet angrep, men kan i noen tilfeller gjøre at skaden begrenses kraftig når noe først går galt.
Hva betyr dette for norske og nordiske investorer
Norske kryptobrukere bruker i økende grad cross-chain-tjenester for å flytte verdier mellom børser, lommebøker og DeFi-protokoller uten å måtte forholde seg til hver enkelt bro manuelt. NEAR Intents-saken er en konkret påminnelse om at denne typen tjenester, uansett hvor brukervennlige de er, fortsatt er programvare med feil som kan utnyttes. Beløpet denne gangen var lite nok til at det ikke fikk noen synlig effekt på kryptomarkedene i Norden, men prinsippet er likevel relevant for alle som flytter verdier over flere kjeder. Shattered.io har tidligere beskrevet hvordan brukere bør respondere når en børs eller protokoll de har midler i blir hacket, og mye av den samme fremgangsmåten gjelder også her. Flere artikler om kryptosikkerhet og angrep på tvers av kjeder er samlet under shattered.ios kryptovaluta-seksjon.
Et konkret råd er å unngå å la store summer stå ubrukt i en cross-chain-protokoll lenger enn nødvendig mens et bytte behandles. Når innskudd og uttak er i transitt gjennom et tredjepartslag, som Omni i dette tilfellet, er det nettopp det vinduet som er mest utsatt. Brukere bør også følge med på statussider og offisielle kanaler til protokollene de bruker, siden NEAR Intents i dette tilfellet varslet markedet raskt og tydelig, noe som ikke er en selvfølge i bransjen.
Fem spådommer for resten av 2026
Basert på utviklingen gjennom året og mønsteret i NEAR Intents-saken, er det noen utviklingstrekk som fremstår som sannsynlige fremover. Disse er redaksjonens vurdering, ikke bekreftede fakta:
- Flere intensjonsbaserte protokoller vil innføre strengere sanntidsovervåking etter NEAR Intents-modellen, der et eget varslingssystem kan stanse tjenesten automatisk ved uvanlig uttaksmønster.
- Forhandling direkte med angripere, slik Shevchenko gjorde, vil bli en mer akseptert del av krisehåndtering når beløpet er lavt nok til at rask dialog er mer effektiv enn juridisk forfølgelse.
- Q4 2026 vil trolig vise et nytt kvartal med samlede kryptotap over én milliard dollar, drevet av fortsatt høyt tempo i bro- og infrastrukturangrep.
- Flere børser og protokoller vil formalisere samarbeid om sporing, slik NEAR Intents gjorde med Bitget-saken, noe som gradvis gjør det dyrere for angripere å hvitvaske store summer via sentraliserte børser.
- Regulatorisk oppmerksomhet rundt intensjonsbaserte systemer vil øke i 2027, ettersom tilsynsmyndigheter i flere jurisdiksjoner begynner å stille spørsmål om hvem som egentlig har kontroll over midler i transitt.
Slik beskytter du deg som bruker av cross-chain-tjenester
Selv om NEAR Intents-saken endte uten varig tap for brukerne, er det flere konkrete tiltak som reduserer egen risiko ved bruk av lignende tjenester:
- Del opp store overføringer i mindre transaksjoner i stedet for å flytte hele beløpet i én operasjon gjennom en cross-chain-tjeneste.
- Følg med på protokollens offisielle statusside og sosiale kanaler før og under en overføring, spesielt ved større beløp.
- Foretrekk protokoller som har publisert uavhengige sikkerhetsrevisjoner og som har en dokumentert historie med rask og åpen kommunikasjon ved tidligere hendelser.
- Vurder om midlene faktisk må flyttes gjennom et intensjonsbasert system, eller om en enklere, mer veletablert bro med lengre driftshistorikk er et tryggere valg for akkurat den overføringen.
- Hold deg oppdatert på nyheter om sikkerhetshendelser i de protokollene du bruker aktivt, slik at du kan reagere raskt dersom noe skjer.
Ofte stilte spørsmål om NEAR Intents-hacket
Hva er NEAR Intents?
NEAR Intents er en cross-chain-handelsplattform der brukere uttrykker hvilket bytte de vil ha, mens uavhengige solvere konkurrerer om å utføre transaksjonen på tvers av blokkjeder. Plattformen har ifølge egne tall prosessert over 30 milliarder dollar i volum på 35 ulike nettverk.
Hvor mye penger ble stjålet i NEAR Intents-hacket?
Rundt 3,8 millioner dollar ble tatt ut urettmessig 1. oktober 2026. Pengene ble returnert av angriperen innen to dager, etter at NEAR-teamet identifiserte vedkommende og ga et 48-timers ultimatum.
Hva var den tekniske årsaken til angrepet?
Ifølge NEAR Intents skyldtes hendelsen en feil i samspillet mellom Omnis innskudd- og uttaksinfrastruktur og smartkontrakten som godkjenner oppgjør. Selve NEAR-blokkjeden var ikke kompromittert.
Hvem stod bak angrepet?
Angriperens identitet er ikke offentliggjort. Alex Shevchenko i NEAR Intents sa teamet hadde identifisert personen internt, men dette er ikke uavhengig bekreftet eller offentlig navngitt i tilgjengelige kilder.
Er NEAR Intents trygt å bruke nå?
Protokollen har patchet den konkrete kontraktfeilen som ble utnyttet, og tjenesten er i full drift igjen. Som med all cross-chain-infrastruktur finnes det likevel ingen garanti mot fremtidige, ukjente svakheter.
Hvordan skiller NEAR Intents seg fra en vanlig kryptobro?
En klassisk bro låser et token på én kjede og mynter en representasjon på en annen. NEAR Intents lar i stedet brukeren uttrykke et ønsket resultat, mens solvere konkurrerer om å utføre byttet. Risikoen flyttes dermed fra selve bro-kontrakten til solverne og til integrasjonslaget mellom kjedene.
Hvorfor falt ikke NEAR-tokenet mer enn 6 til 7,5 prosent?
Den raske tilbakebetalingen begrenset sannsynligvis markedsreaksjonen. Investorer fikk aldri tid til å prise inn et permanent tap før nyheten om at pengene var returnert ble kjent samme uke.
Hvilke andre store kryptohack skjedde i samme periode?
Bitget-hacket på rundt 387,5–388 millioner dollar 24. september er det klart største i perioden. Liquid Network, Drift og KelpDAO/LayerZero er blant de andre store sakene fra 2026 med tap på mellom 290 og 320 millioner dollar hver.